Nord erklærer seg selvforsynt med både strøm og fornærmelser

Satire basert på de tre innleggene. Avisas avslag og begrunnelse nedenfor er oppdiktet som del av satiren.

Det begynte med noen billadere.

Det gjør gjerne verdenskriger i Lyngdal.

Arild Karlsen slo først alarm: Kommunekassen var på vei nordover. Hyttefolk skulle få strøm, noen holdt på med musikk, og Badeland kunne være truet. Sør sto i fare for å miste alt, mens Konsmo etter hvert ville sitte igjen med både stikkontakt og kultur.

For å understreke alvoret ble Kari Bremnes innkalt som artilleristøtte.

Så kom doktor varaordfører Husøy på banen. Han diagnostiserte høydeflyging og mulig oksygenmangel hos motdebattanten, før han opplyste at det faktisk bor mennesker nord i kommunen. Enkelte av dem har barn. Andre har bil. Noen har begge deler og må derfor anses som særlig krevende.

Deretter rykket Aud «Innlegg på høyt nivå» Berntsen inn med krav om beklagelse. Nå var konflikten løftet fra kommunal ladepolitikk til spørsmålet om hvorvidt Karlson på taket i det hele tatt hadde landingstillatelse i den offentlige samtalen.

På åtte dager hadde Lyngdal beveget seg fra en ladekabel til full luftkrig.

Bygdekaffiens venner har naturligvis fulgt utviklingen med den ro og sindighet som kjennetegner folk som allerede har drukket elleve kopper kaffe før formannskapsmøtet.

Vi har hittil ønsket dialog.

Det var før vi forsto at det kunne bli dialog om hvorvidt vi skulle få en stikkontakt.

Nå krever vi handling.

For det første må Badeland flyttes til Byremo.

Ikke selges. Flyttes. I sin helhet. Med bølger, sklier og den siste gjenværende lukta av klor i garderobefugene. Sør kan beholde parkeringsautomaten som et minnesmerke over storhetstiden.

Dette er et moderat krav. Vi kunne ha krevd sjøen.

For det andre må det opprettes en demilitarisert sone ved Kvås. Her skal utsendinger fra sør få kaffe, vaffel og en kort innføring i at kommunen fortsetter selv om fortauet tar slutt.

Alle som bruker uttrykket «der oppe» om våre hjemsteder, må betale høydetillegg.

For det tredje krever vi at samtlige ladestasjoner i nord oppgraderes til å kunne lade elbiler, traktorer, kommunebudsjetter og utslitte forestillinger om hvor folk har lov til å bo.

Hytteeiere skal selvsagt prioriteres. De har lidd nok. Enkelte har måttet sitte i flere minutter og se utover egen eiendom uten offentlig finansiert hurtiglading.

Slik kan vi ikke ha det i en velferdsstat.

Karlson på taket skal samtidig tas på alvor som samferdselspolitisk ressurs. Når gang- og sykkelveier tar over ti år, må kommunen utrede propellpendling.

Vi foreslår avgang fra Konsmo hver halvtime, med mellomlanding på rådhustaket for påfyll av indignasjon.

Doktor varaordfører får ansvar for oksygentilførselen. Aud får ansvar for at debatten holder tilstrekkelig høyde. Bygdekaffien stiller med termos og bakkemannskap.

Men vårt viktigste krav gjelder selve kommuneøkonomien.

Vi har fått høre at vi driver med nesetippøkonomi. Det avviser vi på det sterkeste.

Vår politikk strekker seg helt til horisonten.

Og alt vi kan se derfra, bør i utgangspunktet finansieres.

På en klar dag ser vi ganske langt.

Derfor krever vi eget operahus på Konsmo, undersjøisk tunnel mellom Byremo og nærmeste relevante verdenshav, samt et kommunalt romprogram med oppskyting fra en plass der naboen allerede har klaget på støy.

Månen skal innlemmes i Lyngdal nord. Der er det god plass, få parkeringsproblemer og foreløpig ingen leserinnlegg om at folk burde lade hjemme.

Alt dette skal finansieres gjennom en beskjeden avgift på sørlandsk sentrumsforståelse. Ordningen blir selvfinansierende før jul.

Dette innlegget blir naturligvis refusert av avisa i vår lille satiriske krigsfortelling. Begrunnelsen er at kunstig intelligens ikke hører hjemme i lokal meningsutveksling.

På neste side kan leserne glede seg over et maskingenerert sportsreferat om et «intenst oppgjør» der «begge lag kjempet hardt» og «resultatet sto seg helt til slutt».

Der kalles det framtidsrettet journalistikk.

Hos Bygdekaffien kalles det derimot en trussel mot det menneskelige ordskiftet når en maskin hjelper til med å kreve Badeland fraktet til Byremo.

Vi mener dette er grov forskjellsbehandling av kunstige skribenter.

En maskin ville aldri tillatt seg slik dobbeltmoral.

Den ville i det minste brukt samme innstilling på begge sidene.

På vegne av Bygdekaffiens venner erklærer vi derfor at fred først kan vurderes når Badeland står på plass, månen er omregulert og sør har beklaget at nord ligger så upraktisk til i forhold til sør.

Inntil videre holder vi kaffen varm.

Og alle propellene i gang.