Audnedalen.no

Byremo · Konsmo · resten av bygda

Bygdekaffi

Finn noe å glede deg til.

Konserter, trening, møter og små høydepunkter. Her finner du det som skjer i Audnedalen.

Åpne kalenderenLegg til arrangement

184 kommende arrangementer samlet på ett sted

Det neste som skjer

Hele kalenderen
Finn flere arrangementer

Bli kjent med bygda

Lag og foreninger

Finn et fellesskap eller en aktivitet

Lokale bedrifter

Folk og tjenester i nærheten

Ut på tur

Opplevelser og steder å besøke

Bygdekaffi

Til Bygdekaffi →

Vil sende sparegrisen på fire års turnus

Noen budsjetter går opp. Lyngdals budsjettforslag for 2027 til 2030 har valgt en annen fritidsaktivitet. Her er det minus i alle fire årene, og kommunens sparepenger blir bedt om å ta ekstravaktene. Kommunedirektør Kjell Olav Hæåks forslag viser 9 millioner kroner i merforbruk neste år. Så følger 5,6 millioner i 2028, 9,1 millioner i 2029 og 12,8 millioner i 2030. Samlet er gapet rundt 36,5 millioner kroner. Forslaget er å dekke dette med disposisjonsfondet. Det er kommunens oppsparte reserve, med et navn som høres ut som det må søkes om tillatelse for å uttale det. Sparegrisen får dermed en fireårig arbeidsplan. Men kommunedirektøren understreker at fond ikke er en varig løsning. Å bruke sparepengene gjør regningen betalbar. Det gjør den dessverre ikke mindre neste gang den kommer. En tom stol betaler ingen strømregning Kommunen får flere eldre og færre barn. Behovene innen helse og omsorg øker, og Helse og velferd foreslås styrket med 15 millioner kroner i 2027. Hæåk er likevel usikker på om den planlagte styrkingen holder gjennom hele fireårsperioden. Samtidig gir færre elever lavere statlige overføringer. Men når nedgangen fordeler seg på flere skoler og klasser, forsvinner ikke utgiftene til bygninger og bemanning i samme tempo. En ledig pult er fortsatt dårlig til å betale fyringsutgifter. Kommunestyret har tidligere bestemt at skolestrukturen skal ligge fast i inneværende periode. Kommunedirektøren har derfor ikke lagt inn konkrete reduksjoner i grunnskolerammene som tilsvarer nedgangen i det beregnede utgiftsbehovet. For Audnedalen handler dette om den samme kommunekassa som finansierer skole, omsorg og andre tjenester her. Bestemte lokale kutt eller tiltak kan vi ikke lese ut av omtalen som vedtatt. Dette er fortsatt et forslag. Eiendomsskatten står i vurderingskøen Kommunedirektøren foreslår ikke å innføre eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger nå. Samtidig mener han inntektskilder, også eiendomsskatt, må vurderes opp mot konsekvensene av flere reduksjoner i tjenestene. Dermed ligger spørsmålet på bordet, selv om det ikke ligger noen ny skatteregning i dette forslaget. Økonomiplanen regner også med utbytte fra Å Energi på 33,6 millioner kroner i 2027 og 54 millioner årlig fra 2028. Hæåk advarer om at utbyttet kan variere. Framtidige penger har den irriterende egenskapen at de ennå ikke er kommet. Regnearket skal gjennom kommunestyret Forslaget var satt på programmet for budsjettkonferansen i dag, 29. oktober. Kommunen oppga Postgårdens tredje etasje, i undervisningslokalet til Lister Kompetanse, klokken 15 til 20. Konferansen var annonsert som åpen for publikum og medier, uten direktesending eller opptak på Kommune-TV. Fjernkontrollen hadde med andre ord fått fri. De folkevalgte kan foreslå endringer før kommunestyrets budsjettbehandling 10. desember. Da skal prioriteringene avgjøres. Fram til det er sparegrisen bare foreslått satt opp på vakt.

29. okt.

Lyngdal ruster seg for dagen mobilen blir en dyr lommelykt

Du kan ha verdens raskeste internett, fjorten apper for å holde orden på livet og et passord som krever både store bokstaver og et mindre slektstre. Når strømmen og nettet tar kvelden, kan du likevel bli stående der og stirre på ruteren som om den skylder deg penger. Du starter den på nytt. Så en gang til. Til slutt er det bare du som trenger omstart. Det er slike situasjoner Lyngdal kommune vil at vi skal tenke gjennom før vi faktisk står i dem. Egenberedskapsuka varer fra 26. oktober til 1. november. Årets tema er hva som skjer når mobilnett og internett ikke fungerer som normalt. Byremo er med i planen Det er fint å vite hvor pakken fra nettbutikken befinner seg. Det er også greit å vite hvor du får informasjon når sporingen, telefonen og resten av den digitale herligheten har lagt inn årene. For innbyggerne i Audnedalen er Byremo omsorgssenter et konkret sted å merke seg. Ved omfattende strømbrudd og langvarig bortfall av mobilnett og internett vil kommunen opprette informasjonspunkter der og ved Lyngdal helsehus. Der skal folk kunne få oppdatert informasjon om situasjonen lokalt. De skal også kunne få hjelp til å videreformidle kritiske henvendelser til nødetatene. Dette er en ordning for en slik situasjon, ikke en melding om at punktene er åpnet nå. Kommunens omtale oppgir heller ikke åpningstider ved en eventuell aktivering. Radioen får en jobb å gjøre Lyngdal kommune og Radio Lyngdal inngikk i juni en avtale om beredskapskommunikasjon. Lokalradioen er dermed en av kanalene kommunen kan bruke ved uønskede hendelser. Kommunen opplyser at råd sendes på radioen fram mot Egenberedskapsuka og hver dag gjennom selve uka. Sendingene tar blant annet for seg utstyr hjemme, varme, lys og hjelp mellom folk. En radio som kan gå på batteri, sveiv eller solceller står på kommunens utstyrsliste. Den kan fort få mer å gjøre enn den blanke dingsen som ber deg koble til nettet for å fortelle hvorfor nettet er borte. De konkrete radiomottaksforholdene hjemme hos deg bør du gjøre deg kjent med på forhånd. Start med skapet, ikke med panikken Myndighetenes råd er at flest mulig skal være forberedt på å klare seg i én uke. Kommunen nevner blant annet drikkevann, mat som holder seg i romtemperatur, varme klær, lommelykter med ekstra batterier, nødvendige legemidler og førstehjelpsutstyr. Det kan være en grei begynnelse å se hva du allerede har. En hodelykt i skuffen er jo et lovende utgangspunkt. En hodelykt med tomme batterier er mer et pannebånd med ambisjoner. Kommunen understreker også at noen forberedelser er mye bedre enn ingen. Når flere kan ta vare på seg selv og dem rundt seg, kan hjelpen prioriteres til dem som trenger den mest. En nabo trenger ikke lader Et annet råd er å finne en beredskapsvenn. Familie, venner og naboer kan hjelpe hverandre med blant annet innkjøp, bæring, transport og å forstå informasjon. En kan ha utstyr. En annen kan ha plass, kunnskap eller krefter. Ingen behøver å sitte med hele løsningen alene. En liten lokal deleordning, uten app, abonnement og en e-post om at vilkårene er oppdatert. Og den batteriskuffen? Den er det lurt å lete gjennom mens lyset fremdeles virker.

19. okt.

Spør AudnabottenTips, ideer eller noe som mangler? →